Psykopaten ser deg fra rovdyrets synsvinkel.

Sympatisk sjarmør. Psykopaten kan gå inn i en hvilken som helst rolle. Det er først når du er fanget, du oppdager at du er et bytte.

Illustrasjon: Knut Anders Løken

Alltid ute etter noe.

Psykopaten er alltid ute etter noe. Der det ikke er noe å hente forsvinner interessen, og de aggressive impulsene kommer til overflaten som irritasjon eller utålmodighet.


 

En sosial kamelom.

Kamelonen er et formidabelt rovdyr, på tross av den noe nonchalante fremtoningen. Den tilpasser seg en hver anledning, slik at den kan komme nær byttet med minst mulig anstrengelse. Psykopaten er en sosial kamelon, og har masker for en hver anledning. Psykopaten, i likhet med kamelonen, anstrenger seg aldri mer enn nødvendig. Så snart du er fanget, faller masken.an make all the difference.

Der det er muligheter forandrer kamellonen farge. Trenger du trøst treffer du en empatisk lytter. Lattermild? Da har du en komiker foran deg. Ser du etter noe mer interessant, kommer sjarmøren frem. Alt er skuespill. Bak de ulike maskene ser psykopaten deg fra rovdyrets synsvinkel, studerer deg for å se om du er et passende bytte.

For å lokke deg i fellen, iscenesettes den rollen som gjør det mulig å komme nært innpå deg. Målet er at du skal åpne deg og knytte følelsesmessige bånd.

Psykologisk distanse.

Etterhvert vil du oppdage at disse båndene er lenker. Psykopaten knytter ingen bånd og den psykologiske distansen er den samme til alle mennesker enten det er ektefellen eller en vilt fremmed. Det gir grunn til ettertanke – du har ingen innflytelse på psykopatens følelser. Du har ingen betydning og slik vil det alltid være. Hvis psykopaten ser trist ut, viser takknemlighet eller glede, så er ikke dette følelser som kommer fra hjertet, men fra hodet. De er virkemidler som brukes for å manipulere dine følelser.



Psykopaten bryr seg ikke om noen.

Psykopaten bryr seg ikke. Virkelig ikke. Kjenner ingen smerte ved andres lidelse, og tar ingen hensyn når det kommer til egen vinning. De amerikanske hjerneforskeren James Fallon kaller psykopater for «intraspecies predators». På norsk blir det noe sånt som «intra-art-predatorer», en som jakter på medlemmer av sin egen art.

Psykopati er altså noe mer enn en person som begår onde handlinger. Tilstanden beskriver en personlighetsmessig avstumpethet som det kan være vanskelig å forestille seg. Er det f.eks. mulig å tilbringe et liv med en noen uten at man noen gang å komme nærmere personen? En ting er å opptre hensynsløst for å komme seg opp og frem på jobben, men er det noen som er like hensynsløse i alle sine relasjoner? Er den psykopatiske toppsjefen like kald overfor sine egne barn?



Diane Downs

Den mest ekstreme utgaven har ingen følelsesmessig nærhet til noen. Diane Downs er et eksempel. Sent på kvelden den 19. mai 1983 kjørte den amerkanske kvinnen inn foran McKenzie-Willamette Hospital i Oregon. I baksetet lå hennes tre barn, en sønn og to døtre. Den ene datteren var død, de to andre barna var hardt skadet etter å ha blitt rammet av flere pistolskudd mot kroppen. Diane selv var skutt i armen, men hadde minimale skader sammenlignet med barna. Trebarnsmoren fortalte at en mann hadde forsøkt å rane dem. Da hun nektet å overgi seg, hadde han skutt.

Både sykehuspersonalet og polititet reagerte umiddelbart på det de beskrev som merkelig oppførsel. Diane viste ingen følelser, men fortalte historien som om den var et møtereferat. Hen hadde en pistol som var identisk med drapsvåpenet, men benektet at hun eide noe våpen.

Da hun besøkte datteren på sykehuset, reagerte det lille barnet med panikk. Hun fortalte senere at det var mor som skjøt. Dette ble bekreftet av et utenforstående vitne. Selv innrømmet hun aldri noe.

Hun har latt seg intervjue ved flere anledninger, og virker fortsatt uberørt av det som skjedde den kvelden. Motivet? Ved gjennomgang av dagbøkene hennes, hennes, og fra disse fremgikk det et motiv.

Etterhvert fant politiet ut at Diane hadde hatt et forhold til en gift mann. Hun hadde håpet at han skulle forlate sin kone, men han trakk seg. Da han avsluttet forholdet, skal han ha sagt at det var fordi han ikke ville være far til barna hennes.

Diane Downs tilhører ytterpunktet og er heldigvis et sjeldent eksemplar. Mellom henne og gjennomsnittspersonen finner vi alle grader av psykopatiske trekk, og overgangen fra psykopati til normalitet er gradvis på alle skalaene.

Noen mangler helt og holdent følelsesmessig varme, empati og skyldfølelse. Hos andre kan disse trekkene variere. Noen har følelsesmessige bånd til sine nærmeste. De kan kjenne samvittighet og empati for sine nærmeste, men aldri for noen som er utenfor den nærmeste bekjentskapskretsen.

Hvem som tilhører den ene eller andre kategorien er aldri lett å si. Den mest ekstreme utgaven kan fint spille rollen som varm og empatisk mor eller far hvis de mestrer det sosiale spillet.



Du vet sjelden hvem det er.

Det betyr at naboen i prinsippet kan være psykopat uten at du noensinne merker det. Sjansen for det er imidlertid liten. Psykopater utgjør, så vidt man vet, en i underkant av 1% av befolkningen.

Trenger du noen å snakke med?

Står du fast i en vanskelig der du føler deg forvirret og ikke forstår hvem du har med å gjøre? Send gjerne en melding, så får du svar innen kort tid.

Forrige
Forrige

Psykopaten, narsissisten og en femårings trass.

Neste
Neste

Ny klassifisering av Personlighetsforstyrrelser. [ICD 11]