Eksperimentet
Fysikere har de de siste årene begynt å diskutere om det er en mulighet for at vi mennesker lever i en simulert virkelighet slik som i filmen «the Matrix». Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg, men ideen er fascinerende nok.
Begrunnelsen er at dersom bevisstheten ikke er annet enn en samling av de prosesser som finnes i kropp og hjerne, så vil vitenskapen før eller siden knekke koden, og til slutt lage bevisste maskiner. Da ligger veien åpen at fremtidens ingeniører kan simulere verdener med bevisste, om enn uvitende, vesener. Hvis dette kommer til å skje, så er sannsynligheten stor for at det alt har skjedd. I så fall kan vi være et resultat av denne sivilisasjonens simulerte virkelighet.
Det skulle vært interessant å høre hva de synes om oss mennesker. Om alle de forsøk vi gjør på å forbedre oss. Eller om interessekampene som foregår mellom folk og nasjoner. Eller om moralens relativitet. Hvordan ville en objektiv tilskuer fra denne sivilisasjonen sett på oss mennesker som bomber og ødelegger den ene dagen og forkynner toleranse og nestekjærlighet den neste.
Kontekst. Ingenting kan forstås, uten å kjenne konteksten, kan vi som forsvarer menneskeheten si når vi forklarer verdens mange paradokser. Men hvordan ser menneskets mange aktiviteter ut fra avstand? Hvordan ville f.eks. en nøytral observatør sett på vår streben etter lykke og selvforståelse? Forestill deg at du er flue på veggen i kontrollrommet for den pågående eksperimentet "Menneskene på jorden".
Det er to personer inne rommet. Den ene av dem, er ung og jobber daglig med å observere og holde i gang eksperimentet. Den andre er eldre. Han var en av dem som var med å skape simuleringen. Han har ikke vært her på mange år, og er spent på hvordan det går med de såkalte menneskene. De to personene står og følger med på en skjerm. De ser en mann våkne, men han står ikke opp. I stedet setter han seg opp i sengen, lukker øynene og blir sittende.
Den eldre: Ber han?
Den yngre: Ber? Nei, de har skjønt at gud ikke finnes.
Den eldre: Nietzsche tok den! Det hadde jeg ikke trodd! Men hva gjør mannen?
Den yngre: Han tenker på tre ting som gjør ham glad.
Den eldre: Hvorfor det?
Den yngre: Han trener lykke-muskelen.
Den eldre: Lykke-muskel? Vi implementerte ikke noe slikt i min tid. Har dere endret kildekoden?
Den yngre: Neida, de bare kaller det lykke-muskelen. Det er hentet fra lykkeforskningen som foreskriver denne øvelsen tre ganger daglig.
Den eldre: Aha, bønn uten spiritualitet altså.
Den yngre: Tja, på en måte. Lykkeforskningen foreskriver også spiritualitet, men oppfordrer alle til å finne sin egen spiritualitet. De rendyrker den spirituelle opplevelsen ved å hengi seg til det som kalles “gjennomgripende” opplevelser. Det blir anbefalt å søke det spirituelle gjennom for eksempel økologi, maskulinitet, femininitet, natur, kjærlighet, men også mer tradisjonelle metoder som religion eller meditasjon. Han du ser der deltar på yoga, tre ettermiddager i uken.
Den eldre: Han rendyrker hvert av sine behov, med andre ord. Interessant, men det høres komplisert ut. Må ta mye tid. Virker det? Er han lykkelig?
Den yngre: Vanskelig å si. Han er nylig blitt skilt. Har ikke fått det helt til med tanke på kjærligheten. Han går i behandling for å arbeide med sine relasjonelle ferdigheter.
Den eldre: Hva består disse i?
Den yngre: Forskningen har funnet ut at det er en stor del av befolkningen som ikke klarer å være ærlige mot sine partnere.
Den eldre: Som om de noen gang har vært det!
Den yngre: Dette handler om noe annet enn løgnaktighet. Relasjonsforskerne har foreskrevet åpenhet om egne følelser. Han du ser der strevde med å formidle følelsene sine på en måte som hans kone forstod. Hun følte ikke at han var glad i henne.
Den eldre: Er han lat?
Den yngre: Nei, han står på døgnet rundt, men i den diagnostiske beskrivelsen står det at det han ikke når frem, altså at han ikke klarer å formidle seg på en måte som gjør at hun føler seg elsket.
Den eldre: Du verden! Men forresten, har selverkjennelsen kommet dit at intet menneskelig er dem fremmed?
Den yngre: De har nok et stykke igjen før de kan enes om noe slikt. De har på en måte delt seg i to:
Den ene halvparten skal tilsynelatende ha kvittet seg med arvesynden, og nå har de gått til angrep på den andre halvparten, ved å innføre stadig flere regler og stadig nye oppgaver. På denne måten har de har klart å distansere seg fra alt som vekker misnøye og frustrasjon hos dem selv.
Nedlesset av regler og oppgaver, er den andre halvparten lammet av alt det menneskelige. De er rasende, misfornøyde og hatefulle.
For den første halvparten er alt menneskelig blitt dem fremmed.
De orker ikke balansegangen…
Veien til lykke er veien til helvete…
Hva kan mennesket lære av AI. Følger du AI -prinsippet, så forsøker du å følge en oppskrift.
Moral knyttet til lykkelig.
Vi mister muligheten til å utforske livet.
Utarmende.
Tinder. En og en. Det virker tilsynelatende som om vi har en enorm tilgang, men faktum er at den er redusert til et minimum.