Hva er sosial angst, og hva kan du gjøre for å komme videre?
Sosial angst.
Opplever du vanskeligheter i sosiale situasjoner? Anser du deg selv for å være sjenert og innadvendt? Er du redd for å bli ydmyket, avvist eller flau i sosiale sammenhenger? Bekymrer du deg for samspill med mennesker? Opplever du ensomhet, sinne eller frustrasjon som følge av div. vanskeligheter i sosiale situasjoner? Har du en tendens til å unngå å sosialisere med folk?
Hvis dette høres ut som deg, kan det være at du har sosial angst. Sosial angst kan forårsake ekstremt ubehag i sosiale situasjoner og kan forstyrre ens evne til å få venner, opprettholde relasjoner, bli kjent med folk på jobben eller i privatlivet.
Det finnes imidlertid håp. Behandling kan gi gode og nokså umiddelbare resultater. Behandlingen består av en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi.
Terapi mot sosial angst.
Kognitiv terapi sammen med eksponeringsterapi har vist seg å være effektiv i behandlingen av sosial angst. Det kan være et stort steg å ta for mange med sosial angst å ta steget, nemlig å møte til time. Hva kan ikke komme av reaksjoner når du sitter foran psykologen og skal begynne å fortelle. Hvis du er redd for å få et anfall foran psykologen, så kan jeg fortelle deg at jo mer angst du får desto bedre. Da har vi nemlig noe å jobbe med. I tillegg er det min jobb å ta vare på deg, og du har ikke noe og skamme deg over. Det er langt flere enn du tror, på alle nivåer i samfunnet, som strever med sosiale situasjoner. For å forklare hvordan terapi kan hjelpe mot sosial angst, skal vi først se hva som forårsaker et sosialangstanfall.
Hva forårsaker sosial angst?
De spesifikke årsakene til sosial angst er ikke kjent, men en kombinasjon av medfødt sårbarhet/tendens til å være engstelig sammen med negative erfaringer som avvisning er kanskje den mest aksepterte forklaringen. Mobbing, avvisning av jevnaldrende eller potensielle romantiske partnere, kan føre til eller forverre sosial angst. Det er mange med sosial angst som ikke selv har hatt vonde opplevelser knyttet til avvisning eller latterliggjøring, men sett hva som skjer med andre som opplever ydmykende situasjoner eller sterk avvisning. Hvis foreldre har sosial angst kan dette styrke opplevelsen av at det sosiale er noe som er potensielt farlig. «Hvis jeg sier feil ting, vil jeg bli avvist, og ydmyket foran alle.» Slike oppfatninger kan opprettholde sosial angst og føre til at man unngår å engasjere seg i sosiale situasjoner. Dette opprettholder den problematiske holdningen, fører til lav selvtillit, og ofte sosial isolasjon og ensomhet.
En studie (2007) viser at behandling av sosial angst hos barn med kognitiv atferdsterapi er vellykket for 70% av pasientene. Hannesdottir DK, Ollendick TH. The role of emotion regulation in the treatment of child anxiety disorders. Clin Child Fam Psychol Rev. 2007; 10: 275–93. En annen studie (2015) viser forbedring på 56% - 95% hos voksne etter kortvarig kognitiv atferdsterapi. Brief Cognitive Behavior Therapy in Patients with Social Anxiety Disorder: A Preliminary Investigation. Ravikant Pinjarkat, Paulomi M Sudhir, Suresh Bada Math. Indian J Psychol Med. 2015 Jan-Mar; 37 (1): 20-25. En annen studie (2001) viste en bedring hos over 70% av pasientene. Eng, W., Roth, D. A., & Heimberg, R. G. (2001). Cognitive behavioral therapy for social anxiety disorder. Journal of Cognitive Psychotherapy, 15(4), 311–319.
Hvis du er interessert i mer spesifikke detaljer om sosial angst, kan du lese mer om tema nedenfor. Ta gjerne kontakt for en samtale, dersom du ønsker hjelp til å komme deg videre.
Sosial angst i storbyen.
Sosial angst kan være en større utfordring i storbyen enn i mindre befolkede områder. Særlig hvis hovedproblemet ditt er å ta kontakt med fremmede. Mange jobber krever at man byr på seg selv, stadig initierer møter med nye mennesker, det forventes at man er selvsikker etc. Samtidig er det lett å forsvinne i mengden og desto letter å bli ensom.
Det er også mer vanlig å møte folk på nokså avgrensede sosiale arenaer, der du må ta plass uten at du egentlig har så mye å komme med. Du må gjerne være sosialt kompetent for å komme i snakk med folk i grupper på fester og andre sosiale sammenkomster.
Å ha sosial angst kan til og med hindre deg i å bruke alle mulighetene byen har å tilby, det kan være vanskelig å finne kjærligheten og det er lett å ende som sint og bitter fordi man fortsetter å bli avvist. Sosial angst som fører til unngåelse kan frata en alle muligheter til å skaffe seg et nettverk
Fakta
Sosial angst forekommer hos 9%
av menn og 17% av kvinner.
Debuterer vanligvis i alderen 14-16 år.
Personer med sosial angstlidelse flykter fra, eller unngår helt å møte sosiale situasjoner når angsten eller andre følelser blir overveldende. Til slutt får man den holdningen at «Hvis jeg prøver å snakke med den personen, vil jeg si de gale tingene, og hun vil dømme meg, uten å si noe, og det kommer til å bli veldig ubehagelig.» Det vil si at det er følelser, tendensen til unngåelse og flukt, og til slutt tanker og tro som driver den sosiale angst.
For å overvinne sosial angst, vil du ta opp alle tre disse. Heldigvis, når du tar tak i en av dem, følger vanligvis de andre etter. Her er et eksempel på hva noen kan gjøre, føle og tenke før de utfordrer og prøver å løse sosial angst.
SOSIAL ANGSTLIDELSE INNEBÆRER AT FOLK FØLER INTENS ANGST I SOSIALE SITUASJONER SOM FØLGE AV ANDRES BLIKK OG FRYKTEN FOR Å BLI FLAU, SKAMFULL ELLER YDMYKET.
Du tenker: «Jeg tror sosiale interaksjoner er virkelig farlig (trodde). Et feil trekk kan føre til en ydmykende hendelse hvor jeg aldri ville føle meg komfortabel med å være rundt disse menneskene igjen (trodde). Jeg er engstelig bare jeg tenker på å si ja til invitasjonen til deres fest. Jeg har ikke noe å gjøre. Ok, jeg skal svare (atferd). Jeg kan ikke gjøre det til deres sak. Ah, jeg føler meg allerede lettet (følelse).»
Dette er et enkelt eksempel på hvordan våre tanker, følelser og atferd alle samhandler for å opprettholde sosial angst. Dette skjer uten at man engang er i nærheten av andre mennesker. Men de samme tingene kan skje hvis du i stedet for å svare på en invitasjon (unngåelsesatferd), bare unnlot å gå til en fest eller bar, eller valgte å ikke gå opp til noen og snakke med dem. Alt dette er unngåelsesatferd. Det er slik det ene medvirker til det andre.
Hvis du har sosial angstlidelse tror du antagelig det er svært sannsynlig at du vil fornærme deg selv i sosiale interaksjoner. Når du kombinerer den troen med tanken på å gå på fest, eller faktisk delta på en fest, blir du ofte veldig engstelig. Å være veldig engstelig føles ikke bra og en effektiv måte å slå av angsten er å fjerne muligheten for å være sosial, så du bestemmer deg for ikke å gå til festen eller gå opp og snakke med noen. Når du gjør det, hva skjer? Vanligvis føler du en følelse av lettelse, det vil si at angstnivået ditt synker.
Hva lærer du av å unngå den festen eller velge å ikke snakke med noen? Du lærer det er en fin måte å skru ned angst. Dessverre savner du også muligheten til å utfordre tanken om at det er veldig sannsynlig at du vil rote det opp og bli ydmyket. Så du holder den troen intakt. Ved å holde den tanken intakt du videreføre sosial angst, og det eneste verktøyet du har til å redusere angst nå er å fortsette å unngå disse situasjonene.
Kognitiv terapi angriper denne syklusen på to måter. En teknikk ville være å vurdere hvor realistisk den tanken er, eller andre tanker som: «Det ville være forferdelig hvis jeg stammer eller ikke kunne tenke på hva jeg skal si, jeg kunne ikke stå å være flau slik, jeg er så verdiløs fordi jeg ikke kan snakke med andre mennesker som et normalt menneske.» Du begynner å innse at selv om det kan være noen sannhet i noe av denne tenkningen, er mye av det en overdrivelse eller er ikke basert på fakta. Ved å endre disse overbevisningene blir det lettere å nærme seg sosiale situasjoner fordi innsatsen ikke er så høy og angsten er lavere.
Den andre teknikken fungerer hånd i hånd med å endre det man tror og senke angsten. Når det har skjedd deg igjen og igjen øver du deg på å engasjere deg i sosiale situasjoner. Du kan starte i det små, for eksempel bestille noe på en iskrembar, snakke med en butikkmedarbeider tilfeldig om andre ting enn det du kjøper, etc. Etter hvert som du får flere og flere eksempler på sosiale interaksjoner (mer intense også) du har hatt, vil du ha bevis for å se om det er veldig nøyaktig at 95% av disse vil ende dårlig, eller at du virkelig ikke tåler hvordan du føler deg. Ved å la være å unngå angsten, vil den gå ned og du blir mindre sårbar overfor negative tanker. Når du arbeider med en kognitiv atferdsterapeut, kan dette gjøres på en veldig presis metodisk måte, men det gjøres over tid og med medfølelse, slik at det er veldig håndterlig. Det siste du trenger hvis du er engstelig er å bli presset til å være mer engstelig når du ikke er forberedt eller klar. Gode terapeuter er godt klar over dette og samarbeider for å sikre at du er om bord med neste skritt du er i ferd med å ta.
Sosial angst.
Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret og fører til nedstemthet og mangel på interesse. Depresjonen beskrives ofte som at man ikke føler noe. Dette skyldes ofte at motivasjon og energi også forsvinner og man opplever alt som meningsløst. Depresjon kan føles fysisk, feks. ved en fornemmelse av at man har et trykk på skuldrene, et bånd som strammer rundt hodet etc. I sjeldne tilfeller mister man all evne til glede eller nytelse og selv mat smaker ikke noe. Langvarig depresjon kan føre til redusert fungering, særlig fordi tiltakslysten blir borte. Tiltaksløshet fører til at man melder seg ut, mister relasjoner og i verste fall blir man ufør. I følge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet i verden. Det forteller oss at depresjon langt fra er uvanlig.
Forekomst
C. a 16% av befolkningen vil ha en depresiv episode i løpet av livet. Når man sier at den deprimerte ikke føler noe, så betyr det ikke at følelsene er borte. De kommer imidlertid ikke sterkt nok til at de motiverer personen. Gjerne fordi man opplever alt som meningsløst.
Symptomer på depresjon.
Symptomer kan variere fra mild til alvorlig og kan omfatte:
Føler seg trist eller har nedstemt humør
Tap av interesse og glede i forhold til aktiviteter man en gang likte
Endringer i appetitt - vekttap eller økning som ikke er relatert til slanking
Forstyrret søvn. Sover for mye eller for lite.
Tap av energi eller økt tretthet
Økning i meningsløs fysisk aktivitet eller redusert tempo i handlinger og tale (handlinger som kan observeres av andre)
Føler seg verdiløs eller har mye skyldfølelse
Vanskeligheter med å tenke, konsentrere eller ta beslutninger
Tanker om død eller selvmord
Symptomer må vare minst to uker for diagnosen skal settes.
Også medisinske tilstander (f.eks skjoldbruskproblemer, en hjernesvulst eller vitaminmangel) kan etterligne symptomer på depresjon, så det er viktig å utelukke generelle medisinske årsaker.
En av femten.
Depresjon påvirker anslagsvis én av 15 voksne (6,7 %) i et gitt år. Og en av seks personer (16,6%) vil oppleve depresjon på et tidspunkt i livet. Vanligste debut er fra slutten av tenårene til midte av 20-årene. Kvinner synes å være mer rammet enn menn, noen hevder at opp til en tredjedel av kvinner vil oppleve depresjon i løpet av livet.
Utbrenthet
Depressive symptomer opptrer også ved utbrenthet. Det henger sammen med at utbrendthet også oppleves som om man er tom for energi, og uten energi blir følelsene mer utydelige og virker ikke motiverende på personen. Forløpet er imidlertid annerledes, og hvis man får slått fast utbrenthet, kan man regne med at personen behandling kan begrenses til redusert aktivitetstempo og skjerming fra stress. Ved depresjon er forløpet mindre forutsigbart.
Depresjon og sorg.
Et liv inneholder mange vonde opplevelser, mange av disse vil gi lignende symptomer som depresjon. Etter en tapsopplevelse beksriver mange seg som deprimert, kan ofte beskrive seg selv som "deprimert", men depresjon skiller seg fra sorg. Sorg er en normal reaksjon på tap, den som ikke sørger etter å ha mistet en nær relasjon er sannsynligvis nærmere en depresjon enn en som sørger.
Sorg kommer i bølger.
Både sorg og depresjon innebærer intens tristhet nedsatt aktivitetsnivå, men de er også ulike.
De er også forskjellige på viktige måter:
I sorg kommer smertefulle følelser i bølger, ofte blandet med positive minner om den avdøde. Under depresjon er nedstemtheten mer konstant.
Verdiløs
Sorg påvirker ikke selvbildet, mens den deprimerte opplever seg verdiløs.
Tap kan imidlertid utløse en depresjon. Tap av jobb, skilsmisse, katastrofer er hendelser som kan bli værende og gå over i en depresjon. Mange hevder at dersom sorgen ikke får utløp når den skal, er mer utsatt for å bli deprimert. Når sorg og depresjon eksisterer, er sorgen mer alvorlig og varer lenger enn sorg uten depresjon. Til tross for noen overlapping mellom sorg og depresjon, de er forskjellige.
Risikofaktorer
Alle kan tilsynelatende bli deprimert, også dem som synes å ha et «perfekt liv» Her skal vi nevne noen av risikofaktorene:
Biokjemi: Endring i forekomst av hormoner eller andre biokjemiske forhold kan gi økt risiko for depresjon.
Genetikk: Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent sjanse for depresjon hos hvis søsken er deprimert.
Personlighet: Lav selvtillit, lav toleranse for stress, eller pessimisme er andre faktorer.
Miljøfaktorer: Eksponering for vold, omsorgsvikt, overgrep eller fattigdom kan gjøre noen mer utsatt for depresjon.
Hvordan behandles depresjon?
Nesten alle pasienter som oppsøker behandling, vil også oppleve symptomlette. Det er imidlertid vanskelig å forutsi forløpet og behandlingen er til dels avhengig av at pasienten har vilje til bedring. Den deprimerte ønsker selvsagt å bli bedre, men drivkraften er borte og dermed er ikke viljen til stede på samme måte som før.
Ved mistanke om alvorlig depresjon skal det utføres diagnostisk evaluering, inkludert intervju og generell medisinsk undersøkelse.
Psykoterapi
Vanligste behandling her til lands er psykoterapi eller medisin. Ofte i kombinasjon. Hva som virker best avhenger av hvem du spør. Evidensen for bruk av psykofarmaka er omdiskutert, og noen hevder at medisin ikke tar bort symptomene men i stedet gjør personen ennå flatere. Spør du en psykolog, vil du få mange svar, men de fleste har nok hatt pasienter som hevder å ha god effekt av medisiner. ISTDP og Kognitiv terapi er to vanlige terapiformer rettet mot depresjon. Familieterapi eller parterapi der man trekker inn støttepersoner kan også være god hjelp.Pasienten må påregne at behandlingen tar fra 10-15 uker og oppover. Ved alvorlig depresjon, kan det være snakk om noen år.
ECT
Elektrokonvulsiv terapi (ECT) brukes også ved alvorlig alvorlig depresjon eller bipolar lidelse dersoom ingen annen behandling har hatt effekt. Det innebærer en kort elektrisk stimulering av hjernen mens pasienten er under anestesi, vanligvis to til tre ganger i uken i totalt seks til 12 behandlinger.
Selvhjelp og mestring
Man kan gjøre en hel del selv for å jobbe mot depresjonen. Fytsisk aktivitet, sundt kosthold er faktorer som ofte kan ha stor innvirkning på humøret. En kan med fordel unngå alkohol da det ofte forsterker symptomene.
Hvis du opplever symptomer på depresjon, kan du kontakte fastlege som deretter henviser deg. Dessverre kan det være lang ventetid hos offentlige psykologer eller psykologer med offentlig avtale. I så fall kan du ta direkte kontakt med privat psykolog. Finn noen å snakke med, det er første og kanskje viktigste skrittet.
Statistikk på depresjon i Norge:
Cirka 315,000 antall personer i Norge har depresjon til enhver tid
Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året
Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse.
Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.
DEPRESJON DEMOGRAFI
Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. Her er statistikken:
Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.
Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).
4,8 prosent av menn har depresjon
8,5 prosent av kvinner har depresjon
2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.
2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.
SESONGAVHENGIG DEPRESJON (VINTERDEPRESJON)
Vinterdepresjon oppstår typisk i mørketiden når det går fra sommer til vinter.
5-10 prosent av Norges befolkning lider av vinterdepresjon.
Nær 400 000 personer i Norge blir påvirket av vinterdepresjon i ulik grad.
Kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av vinterdepresjon enn menn.
En vinterdepresjon varer gjennomsnittlig i 4-5 måneder.
De som bor lengre nord i landet har større hyppighet av vinterdepresjon.
Kun 9 prosent av befolkningen sier at de ikke blir påvirket av mørketiden.
FØDSELSDEPRESJON
Fødselsdepresjon er en tilstand som rammer kvinner under graviditet eller etter fødsel, i ulik alvorlighetsgrad.
1 av 7 kvinner rammes av fødselsdepresjon.
50% av alle kvinner som rammes av fødselsdepresjon har aldri hatt en hendelse med depresjon tidligere.
Omtrent halvparten av de kvinnene som rammes av fødselsdepresjon opplevde symptomer under graviditeten.
Cirka 8 prosent av menn opplever fødselsdepresjon.
SELVMORD OG SELVSKADING
Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.
Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.
Mellom 500 og 600 selvmord registreres i Norge hvert år.
Dobbelt så mange menn som kvinner begår selvmord.
Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner enn menn.
For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.
BEHANDLING FOR DEPRESJON:
Depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog.
Mindre enn 50% av de med depresjon får behandling.
Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.
Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.
Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.
DEPRESJON HOS BARN OG UNGE
Depresjon er et økende problem blant barn og unge.
Ca 5% av alle barn og unge (under 18 år) får behandling i psykisk helsevern.
Cirka 30% av jenter i videregående skole har symptomer på depresjon.
Andelen jenter i alder 15-17 som får depresjon har steget fra 5% i 2011 til 7% i 2016 (en økning på 40% på fem år).
2% av barn i norske barnehager blir diagnostisert med depresjon.
Mellom 30-40% av alle ungdomsskoleelever og videregåendeelever føler at alt er et slit.
ØKONOMISKE KOSTNADER AV DEPRESJON
Nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer.
Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser.
Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene.
Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.
American Psychiatric Association. DSM-5, femte utgave. 2013.
https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/208678