Hvilke behandlingsmetoder bruker psykologer?

Ønsker du å snakke med en psykolog, men er usikker på hvordan psykologen jobber?

Mange som vurderer å gå til psykolog eller psykiater, blir overrasket når de oppdager hvor mange ulike former for terapi som finnes. Det er lett å få inntrykk av at terapi er én bestemt metode, men i virkeligheten finnes det flere ulike tilnærminger som bygger på forskjellige teorier om hvordan psykiske vansker oppstår og hvordan de best kan behandles.

Selv om metodene er ulike, har de ofte det samme målet: å redusere psykiske plager, øke livskvaliteten og hjelpe mennesker til å leve mer i tråd med egne verdier og mål.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

Kognitiv atferdsterapi er en av de mest brukte behandlingsmetodene i verden. Metoden bygger på at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre gjensidig.

Dersom vi tolker en situasjon som farlig eller truende, vil vi ofte reagere med angst. Dersom vi tolker oss selv som mislykkede eller verdiløse, kan vi lettere utvikle depresjon.

I behandlingen arbeider man blant annet med å:

• Identifisere negative tankemønstre

• Undersøke om tankene er realistiske

• Utvikle mer hensiktsmessige måter å tenke på

• Endre atferd som opprettholder problemene

Kognitiv atferdsterapi brukes blant annet ved angst, depresjon, søvnproblemer, tvangslidelser og stressrelaterte plager.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en relativt ny behandlingsform som har fått økende oppmerksomhet de siste årene.

I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, retter metakognitiv terapi oppmerksomheten mot hvordan vi forholder oss til tankene våre.

Mange psykiske plager opprettholdes gjennom:

• Grubling

• Bekymring

• Overvåking av egne symptomer

• Forsøk på å kontrollere tanker

Målet er ikke å få positive tanker, men å redusere tiden og energien som brukes på uhensiktsmessige tankeprosesser.

Metoden har vist gode resultater særlig ved angst og depresjon.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi bygger på ideen om at tidligere erfaringer påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i dag.

Mange av mønstrene våre utvikles tidlig i livet og blir etter hvert så automatiske at vi ikke lenger legger merke til dem.

Eksempler kan være:

• Frykt for avvisning

• Vansker med nærhet

• Behov for kontroll

• Lav selvfølelse

• Gjentatte konflikter i relasjoner

Gjennom terapi forsøker man å forstå disse mønstrene og hvordan de påvirker livet her og nå.

Målet er ikke å leve i fortiden, men å forstå hvordan fortiden fortsatt påvirker nåtiden.

ISTDP (Intensiv dynamisk korttidsterapi)

ISTDP er en moderne form for psykodynamisk terapi som fokuserer på følelser, angst og forsvarsmekanismer.

Metoden bygger på observasjonen av at mennesker ofte utvikler automatiske strategier for å unngå vanskelige følelser. Disse strategiene kan være nyttige på kort sikt, men skape problemer på lang sikt.

Eksempler kan være:

• Unngåelse

• Overtilpasning

• Selvkritikk

• Intellektualisering

• Emosjonell avstand

I ISTDP arbeider man aktivt med å identifisere slike mønstre og hjelpe personen til å oppleve og bearbeide følelsene som ligger under.

Metoden brukes blant annet ved:

• Angst

• Depresjon

• Relasjonsproblemer

• Personlighetsproblematikk

• Langvarige emosjonelle vansker

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi regnes som en av de mest effektive behandlingsformene for angstlidelser.

Metoden bygger på et enkelt prinsipp:

Det vi unngår, fortsetter ofte å skape frykt.

Dersom en person er redd for å snakke foran andre, kjøre bil eller ta fly, kan unngåelsen gi kortvarig lettelse. Samtidig får personen aldri erfare at situasjonen faktisk kan håndteres.

Gjennom gradvis eksponering lærer hjernen at situasjonen ikke er så farlig som den tidligere trodde.

Eksponering brukes blant annet ved:

• Panikkangst

• Sosial angst

• Fobier

• Tvangslidelser

• Helseangst

Familieterapi

Noen problemer oppstår ikke bare hos ett individ, men i samspillet mellom mennesker.

Familieterapi tar utgangspunkt i familien som helhet og undersøker hvordan kommunikasjon, roller og samspill påvirker situasjonen.

Målet er ofte å:

• Forbedre kommunikasjon

• Redusere konflikter

• Øke forståelsen mellom familiemedlemmer

• Finne nye måter å samarbeide på

Familieterapi brukes blant annet ved konflikter mellom foreldre og barn, samlivsproblemer og belastende livssituasjoner.

Parterapi

Parforhold er en viktig kilde til både glede og belastning.

Mange par søker hjelp når de opplever:

• Hyppige konflikter

• Dårlig kommunikasjon

• Tillitsbrudd

• Manglende nærhet

• Gjentatte negative mønstre

Parterapi handler sjelden om å avgjøre hvem som har rett. Målet er heller å forstå hva som skjer mellom partene og finne mer konstruktive måter å håndtere utfordringer på.

For mange par kan terapien bidra til økt forståelse, bedre kommunikasjon og større trygghet i relasjonen.

Hvilken metode er best?

Mange ønsker å vite hvilken terapiform som er mest effektiv.

Forskningen gir ikke ett enkelt svar.

For noen problemstillinger finnes det behandlingsmetoder som har særlig god dokumentasjon. Samtidig viser forskning at flere faktorer påvirker resultatet:

• Terapeutens kompetanse

• Relasjonen mellom klient og terapeut

• Motivasjon for endring

• Problemets karakter

• Valg av metode

I praksis kombinerer mange psykologer elementer fra flere behandlingsformer og tilpasser behandlingen til den enkelte.

Det viktigste er derfor ofte ikke å finne den «perfekte» metoden, men å finne en psykolog du har tillit til, og en arbeidsform som oppleves meningsfull for deg.