Hva måler Wisc-V?

 

WISC-V ble publisert i USA i 2014, og den norske versjonen ble ferdig i 2017. Det betyr at vi bare ligger tre år etter den originalversjonen, og at det dermed er samme testen som brukes i Norge som i USA. WISC-IV representerte en stor endring i forhold til WISC-III, blant annet fordi den hadde to nye oppgaver som målte logisk tenkning. I tillegg fjernet man nivået som delte oppgavene inn i VIQ og UIQ, David Wechlsers opprinnelige motivasjon for å konstruere testen. Grunnen var at deltestene fordeler seg i fire faktorer, og testen gir ikke mer informasjon om man slår disse fire sammen til to overordnede faktorer, slik som WISC-III. På grunn av de to nye deltestene Matriser og Billedkategorier ble også PRI indeksen i WISC-IV noe annet enn tilsvarende indeks i WISC-III.

WISC-V har tre nye deltester, og PRI-indeksen er delt i to. Den ene er en Visuo-spatial indeks og den andre en Flytende resonneringsindeks. Begrunnelsen for dette har vært at indeksene skal følge CHC-modellen, og det kan synes som om deltestene faller naturlig inn i fem ulike indekser, kaldt de primære indeksene. Disse er: Verbal forståelse, Flytende resonnering, Visuo-spatial, Arbeidsminne og Prosesseringshastighet.

Flere forfattere har imidlertid stilt seg kritisk til fem-faktor-strukturen fordi normdata ikke gir indikasjon om at VSI og FRI er to separate faktoranalytiske faktorer. Tre av primærindeksene indeksene inneholder en ny deltest. Mengderesonnering er ny, og utgjør sammen med Matriser indeksen FRI. VSI måles med Terningmøsnter og den nye deltesten Visuelle puslespill. WISC-V inneholder i tillegg en visuell arbeidsminneoppgave, Billedhukommelse.

Begrunnelsen for de nye deltestene, er at primærindeksene skal korrespondere med stratum to i CHC-modellen. Stratum 2 inneholder de brede evnefunksjonene og representerer nivået under stratum 3, som er G-faktoren. Flytende Intelligens, Visuell prosessering og Arbeidsminne. Stratum 1 er de spesifikke evnefunksjonene. De spesifikke evnene som måles i WISC-V er f.eks. generell kunnskap, visuelt minne, auditivt minne, mengderesonnering og induktiv tenkning.

Indeksene er konstruert i henhold til kryssbatteritilnærmingen. I henhold til denne, kan man måle en hvilken som helst funksjon i CHC-modellen ved å velge tester fra ulike batterier. Kravet er at en funksjon på stratum 2, skal måles med minst to deltester som undersøker ulike aspekter ved den brede evnefunksjonen.

Arbeidsminne-Indeksen i WISC-V var ikke et bredt mål på Arbeidsminne, men et mål på Auditivt arbeidsminne som er en spesifikk funksjon (stratum 1) i CHC modellen. Den nye Arbeidsminneindeksen i WISC-V består derfor av tallhukommelse (auditivt minne) og billedhukommelse (visuelt minne).

Flytende resonnering, måler henholdsvis Induksjon gjennom Matriser og kvantitativ resonnering gjennom Mengderesonnering. Visuo-spatial indeks måler analyse helhet-til del gjennom Terning-mønster, mens Prosesseringshastighet måler visuell søkehastighet (Symbolleting) og matching av symboler (Koding). Den eneste indeksen som ikke måler en evnefunksjon på stratum 2, er verbalforståelsesindeks. Både ordforståelse og likheter måler, i tillegg til språk, leksikalsk kunnskap. Leksikalsk kunnskap er en spesifikk funksjon under Krystallisert intelligens. Hvis man inkluderer informasjon og resonnering, som begge måler Generell kunnskap, kan man få et mål på krystallisert intelligens.

I henhold til Kryssbatteritilnærmingen kunne man inkludere et mål på auditiv prosessering i utredningen ved å sette sammen to tester f.eks. fonologisk bevissthet fra Logos og en Rytmetest. Forutsetningen er selvsagt at disse er normert på en måte som gjør at de kan sammenstilles. I tabell 1 ser vi hvilke av CHC-faktorene som måles i WISC-V. Den som har prøvd den amerikanske versjonen, vil oppdage at det mangler indekser for Langtidsminne Glr. Original versjonen inneholder oppgavene som tester symbollæring og hurtig benevning av ord. Dette er oppgaver som lader på Glr (longterm retrieval) i CHC-modellen. Dersom du vil kartlegge denne funksjonen, må du altså finne andre tester, f.eks. Verbal flyt og Utsatt minne. Begge finnes i flere tester blant annet Celf og Leiter.

Færre deltester i FSIQ:

En viktig nyhet i WISC-V, er at FSIQ bare inkluderer 7 deltester, mot 10 i WISC-V. Dette korter ned administrasjonstiden uten at reliabiliteten reduseres. Dersom du bare administrerer disse 7, får du to aggregerte skårer i tillegg til totalskåren. Disse er FRI (Flytende resonnering) og VFI (Verbal forståelse).

For å måle de fem primære indeksene må du administrere 10 deltester. Disse er markert med rødt i tabellen under.

Vurdering av skårer kan gjøres i tre trinn. På første trinn evaluerer man FSIQ. På neste trinn evaluerer man de Primære indeksene. I tillegg har man ett tredje trinn der man evaluerer de sekundære indeksene.

De sekundære indeksene består av to alternative evnemål. Det ene kjenner vi fra WISC-V, og er Generell evneindeks (GEI, tilsvarer GAI i WISC-IV). Skåren på GEI utelater AHI & PHI. Nonverbal Indeks (NVI) er en samleindeks der VFI er utelatt, og er ment som et alternativt mål for barn med språkvansker, autisme, fremmedspråklig bakgrunn etc. I tillegg er det en sekundær indeks som kalles Basal prosesseringsindeks (BPI) som er en samleskår for AHI og PHI. BPI, undersøker eksekutiv fungering. Til slutt er det to sekundærindekser som måler evefunksjoner fra stratum 1 i CHC-modellen, Mengderesonnerinsindeks (MRI) som består av oppgavene Regning og Figurvekter og Auditiv arbeidshukommelse (AAHI) som tilsvarer Arbeidshukommelsesindeksen i WISC-V.

Forrige
Forrige

Testing av barn.

Neste
Neste

Evnetesting i 3000 år.