Psykopatiske trekk. Intervju med Zemir Popovac.
Hva er en psykopat, hvordan oppdager man at noen er psykopat og ikke minst: hva gjør man når man støter på en psykopat? For å få noen kvalifiserte synspunkter på tematikken, har vi slått av en prat med psykolog Zemir Popovac.
Zemir har skrevet om personlighetsforstyrrelser og han underviser i person- lighetspatologi på Høyskolen på Gjøvik, AHUS og Velferdsetaten i Oslo. Vi ssnakker også om hvordan psykopaten tvinger sine relasjoner inn i en underdanig posisjon, og hvordan selvfølelsen gradvis brytes ned hos de menneskene som lever tett på psykopaten. Men først:
Psychol.NET:: Hva er psykopati? Mange lesere tenker på dette som en egen kategori, men er det egentlig det?
ZEMIR: Det som først og fremst kjennetegner psykopaten, er at han eller hun har svak evne til empati og medfølelse. Psykopaten har en kynisk tilnærming til andre mennesker og psykopatens handlinger har alltid et egoistisk preg. I tillegg kommer manglende evne til anger.
Psychol.NET: Kan vi ikke alle være drittsekker fra tid til annen?
ZEMIR: Man trenger ikke å være psykopat om man innimellom oppfører seg ufyselig overfor andre. Det psykopatiske ligger i at man har et egoistisk, manipulerende og utnyttende forhold til andre, uten å evne å oppleve medfølelse og anger for det man utsetter andre for. Det finnes også grader av psykopati, fra mild til alvorlig.
Psykopater fordeler seg over et stort spekter, og kan ikke beskrives som en enhetlig gruppe. Poenget er at psykopatens egoisme ligger der som en grunnholdning og forekommer hyppigere og med større intensitet enn hos dem vi kaller drittsekker.
Psychol.NET: I personlighets-psykologien snakker vi om forstyrrelser når det er fravær av fleksibilitet i personligheten. En paranoid er paranoid i alle sammenhenger, en narsissist vil alltid lete etter en mulighet til å fremkalle beundring og en unnvikende personlighet vill alltid søke å unngå sosiale situasjoner. Det er den manglende fleksibiliteten som kjenner personlighetsforstyrrelsene. Det samme gjelder psykopaten. Selv om vi fra tid til annen har såret noen med vilje eller opptrådt kynisk så er vi ikke psykopater.
ZEMIR: Selvsagt er vi ikke det. Poenget er at psykopaten opptrer instrumentelt og uten anger på tvers av situasjoner og relasjoner. Det betyr at han ikke bare er målrettet og taktisk når han forhandler om høyere lønn, men også når han diskuterer med sin partner.
Psychol.NET:: Mange sier at psykopaten mangler empati, men psykopaten vet vel godt hva han eller hun gjør? Man kan ikke manipulere andre mennesker uten å ha god følelsesmessig innsikt.
ZEMIR: Det er riktig, psykopaten vet utmerket godt hvilke følelser han eller hun induserer, eller skaper i andre. Vi sier derfor at psykopatens evne til å forstå følelser er kognitivt intakt. Poenget er at når psykopaten induserer en følelse i deg, så oppstår det ikke tilsvarende medfølelse i ham eller henne. Her må vi skille mellom forståelse og innlevelse. Hvis vi ikke har innlevelse i den andres sårbarhet, så bryr vi oss heller ikke, og vi gjør ikke noe for at den andre skal føle seg bedre. Med mindre vi har noe å vinne på det. I ekstreme tilfeller av psykopati der det også er snakk om sadisme, vil man kunne se at psykopater finner en bissar glede ved å indusere smerte i andre.
Psychol.NET: Med andre ord, bare tanke og ikke følelse. På samme måte som når vi vet at vi driver med noe som er farlig, men vi klarer ikke å slutte fordi vi ikke kjenner angsten…
ZEMIR: Nettopp. Psykopater kan være svært gode til å lese og forstå andre mennesker, men denne forståelsen er ikke knyttet til noen medfølelse. Fravær av medfølelse, forhindrer imidlertid ikke psykopaten i å simulere både empati og omsorg. De kan «late som» bare for å oppnå en egen vinning.
Psychol.NET: Dette er jo underlig. Har ikke psykopater følelser?
ZEMIR: De har følelser, men har svak medfølelse med andres mentale smerte. Igjen, vi snakker om en heterogen gruppe mennesker med variasjon i forhold til egne følelser. Det er imidlertid noen kjennetegn som man kan se hos mange av de med psykopatiske trekk. Det finnes studier som viser at psykopater har vanskeligheter med å oppleve angst som en indre regulator av egen atferd.
De stopper ikke med en aktivitet selv om den er farlig. Noen studier viser at de også har en svakere evne til å lære av smertefull erfaring. Enkelte studier ved hjelp av EEG (måling av hjernens elektro-kjemiske aktivitet) viser også noe svakere aktivering i de hjerneområdene som har med sosial inetraksjon (medfølelse og empati) å gjøre.
Enkelte forskere opererer med to begreper av psykopati: primær psykopati og sekundær psykopati. Primær psykopati er en personlighetstilstand med sterk forankring i genetikk. Disse er født med redusert evner til å oppleve angst, føle empati og medfølelse. I tillegg har de lærer lite av smertefull erfaring. Disse kan allerede som barn utvise antisosial atferd og ha en større stresstoleranse og høyere smerteterskel.
Den andre gruppen har det man kaller sekundær psykopati. Dette er personer som har vokst opp under vanskelige betingelser og som har lært seg en kynisk væremåte for å kunne klare seg.
Psychol.NET: Spredningen i personlighet blant psykopater er selvsagt stor, er det slik at en del mennesker med denne type trekk, kan fungere helt fint, uten å være til bry? Man kan vel være kynisk uten å gjøre skade på andre?
ZEMIR: Det kommer an på hvilket verdigrunnlag psykopaten er forankret i. Jo sterke innslag av ondartet narsissisme, desto større sannsynlighet for å utnytte og overkjøre andre. Enkelte psykopater kan ha grandiose forestillinger om seg selv som de beste lederne. Disse vil kunne opptre manipulerende for å realisere seg som dyktige forretningsmenn eller politikere uten å åpenbart skade andre, fordi de skjønner at det vil kunne slå tilbake på dem. Her finner man de manipulerende intrigemakerne som kan sette opp folk mot hverandre for egen vinning. Enkelte forskere kaller slike psykopater for vellykkede psykopater.
Når det kommer til disse såkalt vellykkede psykopatene, så vet man mindre om dem. De er vanskeligere å forske på, fordi de er opptrer mer i det skjulte enn dem som for eksempel kommer på kant med loven.
Psychol.NET: Når du nevner de vellykkede psykopatene, så kommer vi inn på et annet spørsmål, som mange stiller seg: har psykopatene bedre kår i dag enn før?
ZEMIR: I et samfunn som verdsetter og oppmuntrer konkurranse og større grad av selvrealisering, er det lettere for psykopaten å nå opp, enn i et samfunn der fellesskaps-verdiene er mer verdsatt. Dette er det bred enighet om i litteraturen. Psykopaten er jo villig til å ta i bruk flere midler, og når folk først og fremst vurderes for hva de har oppnådd, og ikke hvordan, så favoriseres de som kjemper hardest. Der finnes nok en del politikere og ledere blant de denne gruppen.
Psychol.NET: Mange av de vellykkede psykopatene har også barn. Kan disse være gode foreldre?
ZEMIR: I teorien kan psykopaten oppdra barn som blir velfungerende og empatiske mennesker, men sjansen for at det går galt, er stor. Husk at psykopaten er like kynisk overfor alle. En kan tenke seg at barna i noen tilfeller kan bli en narsissistisk forlengelse av psykopaten selv.
Barna må realisere den psykopatiske farens eller morens drømmer. Hvis barna er flinke, og blir like vellykket som psykopaten krever, så finnes det nok eksempler på at dette kan gå bra. Vi må imidlertid huske at psykopaten er svært kontrollerende og barn av psykopater har svært trange kår for individualitet. I tillegg vil de oppleve ekstreme forventninger. Med andre ord, det er mulig, men de fleste barn vil jo ikke kunne passe inn i det bildet som psykopaten har sett for seg.
Psychol.NET: Vi vet jo også at en av de mest skadelige foreldrestiler er kontrollerende oppdragerstil… Er det andre måter barn kan bli skadelidende på?
ZEMIR: Mange psykopater kan også oppleve barna som konkurrenter, og vil ikke at barna skal overgå dem eller utfordre dem. Det hører også hjemme i foreldrerollen å føle seg utilstrekkelig fra tid til annen. Dette vil psykopater ha vanskeligheter med å romme. I slike familier vil barna kunne oppleve devaluering og psykisk mishandling.
Psychol.NET: En ting er foreldre-barn-relasjoner, hva med par-relasjoner? Vi får mange spørsmål om parforhold og mange lurer på hva de skal se etter og hvordan de skal agere i møte med psykopaten.
ZEMIR: Dersom du i parforholdet ikke opplever at partneren kan innrømme feil, ta initiativ til å reparere etter vanskelige hendelser eller at partneren alltid mener at andre har feil, da er du kommet i en relasjon der du enten må være underdanig eller søke hjelp, kanskje til og med komme deg bort. Hvis partneren din i tillegg er slik i de fleste av sine relasjoner (jobb, familie, venner), kan det være tegn på at det er noe med hans/hennes personlighet som skaper vansker.
Psychol.NET: Hva er det som gjør at partnere holder ut å leve sammen med psykopater?
ZEMIR: Ofte handler det om en redsel for å forlate psykopaten. Man blir gjerne fortalt hvor heldige man er som er sammen med ham eller henne, at man ikke vil få det bedre andre steder etc. I tillegg ødelegger psykopaten partnerens selvfølelse på subtilt vis.
Psychol.NET: Dette er farlig.
ZEMIR: Det er det. Psykopaten transporterer «all dritten sin» over på «offeret». Siden han selv ikke har evnen til å føle skyld eller anger, blir offeret sittende med disse følelsene og over tid identifiserer offeret seg med dem. Man kan kjenne seg verdiløs og tro at feilen ligger i en selv.
Trenger du noen å snakke med?
Står du fast i en vanskelig der du føler deg forvirret og ikke forstår hvem du har med å gjøre? Send gjerne en melding, så får du svar innen kort tid.